Problematferd hos barn og unge: Forståelse, årsaker og gode tiltak

Problematferd hos barn og unge skaper ofte bekymring både hjemme og i barnehage, skole og fritidstilbud. Voksne kan oppleve seg maktesløse, usikre og slitne når hverdagen preges av konflikter, utagering eller tilbaketrekking. Samtidig viser forskning at barn som strever med atferd nesten alltid har gode grunner til å reagere som de gjør, selv om reaksjonene ikke fungerer godt i hverdagen.

Hva er problematferd, og hvordan viser den seg?

Når voksne forstår mer av hva som ligger bak utfordrende atferd, blir det lettere å møte barnet med trygghet, tydelighet og varme. I faglig sammenheng brukes begrepet problematferd om handlinger, reaksjoner eller mønstre som skaper store utfordringer for barnet selv eller omgivelsene. Atferden gjør det vanskelig å fungere godt sosialt, følelsesmessig eller faglig over tid.

Problematferd kan se svært forskjellig ut:
– Utagering: slå, sparke, kaste ting, rope, true eller ødelegge.
– Motsigelse og trass: nekter å følge beskjeder, tester grenser, svarer frekt.
– Uro og konsentrasjonsvansker: vanskelig for å sitte i ro.
– Tilbaketrekking: trekker seg unna, vil ikke delta, blir stille eller usynlig.
– Selvskading eller risikofylt atferd: skade seg selv, rømme, bruke rusmidler tidlig.

Felles for disse uttrykkene er at barnet strever med å regulere følelser, handlereaksjoner og samspill med andre. Atferden er ofte barnets beste forsøk på å mestre situasjoner som oppleves vanskelige, selv om resultatet blir dårlig for både barnet og omgivelsene. En viktig nøkkel for voksne er å spørre: Hva prøver barnet å fortelle meg gjennom denne atferden? I stedet for å se bare på hva barnet gjør, blir vi mer nysgjerrige på hvorfor det skjer.

Hvorfor utvikler noen barn problematferd?

Ingen barn blir født med vond vilje. Problematferd utvikler seg over tid gjennom et samspill mellom barnet selv og omgivelsene.

Flere forhold spiller ofte sammen:
– Personlige sårbarheter: for eksempel språk- og lærevansker.
– Følelser og psykisk helse: angst, nedstemthet, sorg, skam eller sterk uro.
– Familiebelastninger: konflikt, samlivsbrudd, sykdom, økonomiske bekymringer, rus eller vold.
– Læringsmiljø: mye kritikk, lite støtte, utydelige regler, hyppige skifter av voksne, manglende struktur.
– Sosiale erfaringer: gjentatt avvisning, mobbing, utenforskap eller mangel på trygge vennerelasjoner.

Når barnet gang på gang havner i situasjoner det ikke mestrer, øker risikoen for at negative mønstre fester seg.

Det kan bli en ond sirkel:
1. Barnet opplever nederlag eller uro.
2. Barnet reagerer med utagering, tilbaketrekking eller uro.
3. Omgivelsene reagerer med irritasjon, straff eller avstand.
4. Barnet føler seg misforstått eller avvist, og atferden forsterkes.

For å snu slike mønstre trenger barnet voksne som ser mer enn selve handlingen. De må lete etter årsaker, ikke bare symptomer. Det handler om å være både tydelig og varm, og å gi barnet nye erfaringer med mestring og positive relasjoner. For fagpersoner og foreldre som ønsker mer kunnskap og praktiske verktøy i arbeid med barn og unge som strever, kan et samarbeid med Kompetansesenter og bedriftshjelp as via domenet kompetansesenter-bedriftshjelp.com være et godt utgangspunkt.