Ryggprolaps symptomer, årsaker og behandling

Et ryggprolaps oppstår når en av mellomvirvelskivene i ryggen buker ut eller sprekker, og presser på en nerve. Dette kan gi sterke smerter i korsryggen, ofte med utstråling ned i ett ben, nummenhet og i noen tilfeller kraftsvikt. Ubehandlet kan plagene bli langvarige og i sjeldne tilfeller gi varige skader. Mange opplever redusert arbeidsevne, dårligere søvn og mindre overskudd i hverdagen. Samtidig har moderne utredning og behandling gitt svært gode muligheter for å bli funksjonell igjen, ofte raskere enn mange tror.

Hva er ryggprolaps, og hvem blir rammet?

En mellomvirvelskive består av en myk kjerne og en fastere ytre ring. Ved ryggprolaps presses den myke kjernen gjennom den ytre ringen og kan legge trykk på nerverøtter som går ut fra ryggmargen. Når nerven kommer i klem, oppstår smerter og eventuelt nevrologiske symptomer.

De vanligste symptomene er:

– Smerter i korsrygg, ofte ensidig
– Utstrålende smerter ned i benet (isjias)
– Nummenhet eller prikking i hudområder på lår, legg eller fot
– Kraftsvikt, for eksempel problemer med å gå på tå eller hæl
– Økte smerter ved hoste, nys eller bæring

Mange får et prolaps i 3060-årsalderen. Tungt fysisk arbeid, mye løfting og vridning, overvekt og røyking øker risikoen. Samtidig kan også personer med stillesittende arbeid få prolaps, særlig hvis de sitter lenge i ugunstige stillinger uten pauser.

De fleste får heldigvis en gradvis bedring uten operasjon. Kroppen kan rydde opp i prolapset selv over tid, men perioden frem til bedring kan være krevende. Ved tydelig kraftsvikt, problemer med blære/tarm eller svært sterke smerter som ikke lar seg dempe, vurderes rask kirurgisk behandling.

Utredning og når operasjon bør vurderes

Når prolaps mistenkes, starter legen med sykehistorie og klinisk undersøkelse. Vedvarende utstrålende smerter, nedsatt følelse eller kraftsvikt gir grunnlag for videre utredning. Den viktigste undersøkelsen er MR av korsryggen, som viser både prolapset og hvilke nerverøtter som er berørt.

Følgende tegn kan tilsi at kirurgi bør vurderes relativt raskt:

– Markant kraftsvikt i ben eller fot
– Problemer med å kontrollere blære eller tarm
– Sterke smerter som ikke lar seg håndtere med medisiner og tilrettelegging
– Plager som ikke bedres etter flere uker med konservativ behandling

Operativ behandling innebærer vanligvis fjerning av den delen av skiven som presser på nerven. I dag brukes ofte mikrokirurgisk teknikk. Kirurgen går inn gjennom et lite snitt i korsryggen, uten å dele muskulatur, og fjerner prolapset under mikroskop. Slik skånes vevet mest mulig, og ryggen svekkes i liten grad. Selve inngrepet tar ofte under en time, og mange kan reise hjem samme dag etter en periode med observasjon.

Som ved alle operasjoner finnes det risiko for komplikasjoner, som blødning, infeksjon, nerveskade, lekkasje av spinalvæske eller blodpropp. Slike komplikasjoner er sjeldne, men må tas på alvor. God informasjon i forkant og nøye oppfølging i etterkant reduserer risiko og gjør det enklere å oppdage problemer tidlig.

Rehabilitering, aktivitet og veien tilbake til hverdagen

Etter operasjon for prolaps trenger kroppen ro til å hele, men samtidig bevegelse for å komme i gang igjen. De fleste opplever smerter i operasjonssåret og stivhet i ryggen de første ukene. Mange merker også varierende grad av nummenhet eller utstrålende smerter i benet, selv om trykket på nerven er fjernet. Dette skyldes at nerven bruker tid på å hente seg inn etter å ha stått i klem.

Vanlige prinsipper for aktivitet etter operasjon er:

– Gå korte turer så snart smertene tillater det
– Fordel aktiviteten jevnt gjennom dagen, heller flere korte turer enn én lang
– Unngå tunge løft og brå, ukontrollerte bevegelser de første 6 ukene
– Vær forsiktig på glatt føre for å unngå fall og vridninger
– Begrens sitting i stive, rette stoler lenge om gangen de første ukene

Smertestillende brukes etter legens anbefaling i starten. Når smertene avtar, kan man gå over til mildere, reseptfrie midler før en trapper helt ned. Mange trenger sykmelding i noen uker, særlig hvis jobben er fysisk krevende eller innebærer mye løfting og bøying.

Fysioterapi vurderes individuelt. For mange holder det i starten å gå tur og følge enkle råd om belastning. Etter cirka seks uker kan mer strukturert trening, stabiliserende øvelser og veiledning om arbeidsstillinger og ergonomi gi ekstra trygghet og bidra til å forebygge nye plager.

Opplevelsen av å ha hatt prolaps sitter ikke bare i ryggen. Mange kjenner på usikkerhet rundt hva ryggen tåler. Gradvis opptrening, tydelige rammer for hva som er lov, og god informasjon om smerter og forventet forløp kan gjøre det lettere å delta normalt i jobb, fritid og familieliv igjen.

For personer som ønsker vurdering hos erfarne nevrokirurger og et godt tilrettelagt pasientforløp, kan Oslofjordklinikken være et aktuelt alternativ. Klinikken har lang erfaring med mikrokirurgisk behandling av prolaps og strukturert oppfølging før og etter inngrep. Mer informasjon finnes på oslofjordklinikken.